Unn deg å lese om forvandlingen fra Sjømannshjem til 2806 kvadratmeter med kontorarbeidsplasser:
Medlemsnytt
OLAVS, ombruk fra sjømannshjem til hjemmekontor
Unn deg å lese om forvandlingen fra Sjømannshjem til 2806 kvadratmeter med kontorarbeidsplasser:
HISTORIEN
Storgaten 17 har en lang og stolt historie. Det opprinnelige bygget ble oppført i 1910 og ombygd til sjømannshjem i 1925, men ble totalskadet i en brann i 1949.
Den anerkjente arkitekten Magnus Poulsson og hans sønn Anton ble engasjert til å tegne et nytt sjømannshjem. Sjømannshjemmet, denne gang i funksjonalistisk stil, sto ferdig i 1955.
I 1966 endret sjømannshjemmet navn til Maritim Hotell. Hotellet har siden den gang vært igjennom en rekke ombygninger, den mest radikale i 1999, hvor den karakteristiske lyseblå glassfasaden ble erstattet med dagens sandfargede tegl.
Da Micasa kjøpte bygget i 2023, fikk SPIR arkitekter og totalentreprenør Strøm Gundersen Vestfold oppdraget med å føre Storgaten 17 inn i en ny æra – fra et gammelt sjømannshjem til Olavs, - et moderne og bærekraftig kontorbygg. Nærmeste nabo er ruinene av Norges eneste rundkirke, Olavsklosteret fra ca. 1190. Derav det nye navnet på bygget.
ARKITEKTUREN
Storgaten 17 har en enkel, men solid funksjonalistisk arkitektur preget av materialer med høy kvalitet og tidstypiske detaljer. Fasaden i tegl og granitt er bevart og rehabilitert, og nye beslag og detaljer er utformet slik at byggets opprinnelige materialkvalitet og karakter fremheves.
Innvendig er bygget renset for lettvegger og nedsenkede himlinger som har blitt oppført gjennom flere tiår med ombygginger. Dette har gjort det mulig å avdekke og fremheve byggets originale strukturer og romfølelse slik det fremsto da det sto ferdig på 1950-tallet.
De representative trappene i terrazzo er hentet frem igjen og restaurert med respekt for byggets historie. Trappenes smijernsrekkverk med håndløpere i teak viderefører byggets opprinnelige uttrykk og er supplert med nye håndløpere og balustere for å tilfredsstille dagens krav. De innvendige overflatene bærer preg av tidens gang og ulike oppussinger, men er bevart som vitnesbyrd om byggets lange brukshistorie.
Rester av baderomsfliser, flere lag med tapet, avisartikler og skriblerier bidrar til både historiefortelling og identitet. Den karakteristiske, rå «søylegangen» i hver etasje er bevart i sin helhet, med plasstøpte søyler og bordforskalte betongdekker som gir en robust og ærlig materialitet. Innenfor det eksisterende skallet, er det bygget opp et moderne kontorbygg som tilfredsstiller dagens krav til tekniske løsninger og universell utforming. Bygget skal BREEAM sertifiseres med ambisjoner om å nå nivå Very Good.
Det er utarbeidet en materialpalett med utgangspunkt i byggets jordfarger, slik at det skapes en helhetlig sammenheng mellom byggets eksteriør og interiør. Overflatene er nøye valgt for å speile byggets opprinnelige materialer og farger. Belysningen understreker byggets industrielle og rå karakter, samtidig som varme, taktile og innbydende materialer og farger er valgt for å myke opp uttrykket. Dette, sammen med utstrakt bruk av gulvtepper, gardiner, planter og gamle teakspeil, skaper en lun atmosfære og bidrar til å gi en følelse av «hjemmekontor», helt i tråd med Micasa sitt ønske om å skape et kontorbygg som føles som hjemme. Alle møbler til prosjektet er gjenbruksmøbler skaffet fra antikvitetshandlere, finn.no og Movement.
PROSESSEN
Micasa er en oppdragsgiver som viser tillit og våger å gå nye veier, samtidig som de har en grunnleggende visjon om et resultat man skal være stolt over. Både Micasa og SPIR har hatt et bevisst mål om å bevare mest mulig av byggets opprinnelige særpreg, ikke bare av hensyn til miljø og bærekraft, men også for å ivareta bygningens arkitektoniske og historiske verdi.
I prosessen har det vært essensielt med et godt samspill mellom prosjekterende og utførende, ledet av entreprenør Strøm Gundersen Vestfold. God dialog, tett oppfølging og én-til-én forming, hvor mange avgjørelser har blitt tatt på byggeplassen, har vært suksesskriteriene i prosjektet.
TRANSFORMASJONEN
Det begynner å bli allmenn kjent at de mest bærekraftige bygningene er de som allerede er oppført. Forskning fra SINTEF og NIKU viser at oppgradering og ombruk kan gi betydelige klimafordeler, bevare kulturmiljøverdier og redusere ressursbruk. Det er derfor avgjørende å styrke den felles bevisstheten om verdien som ligger i den eksisterende bygningsmassen. Vi må forvalte og videreutvikle ressursene vi allerede har ved å optimalisere, transformere og bevare.
Ved å transformere og gjenbruke bygget fremfor å rive og bygge nytt, reduseres karbonavtrykket betydelig. Samtidig ivaretas særpreget og sjelen som gjør bygget unikt. Eldre bygninger, som nettopp Olavs, rommer ofte håndverk, detaljer og materialer av høy kvalitet som i dag er både kostbare og krevende å gjenskape. Vårt ansvar er å bygge videre på og forsterke disse kvalitetene, samtidig som nye funksjoner og tekniske løsninger tilføres, slik at bygget får et verdig og langt liv videre.
HVORFOR OMBRUKE BYGG OG BYGNINGSMATERIALER?
Store klimagassutslipp kan knyttes til produksjon, transport og bruk av byggevarer. Det er derfor naturlig at materialbruk har fått stort fokus. Arealbeslag og tap av biologisk mangfold er også et viktig tema i en helhetlig bærekraftsvurdering. I følge Miljødirektoratet er nedbygging av natur den største trusselen mot truede arter i Norge og verden og en stor kilde til utslipp av klimagasser.
Å redusere materialbruken gir en rekke positive effekter. Det bidrar til lavere klimagassutslipp gjennom hele livsløpet, fra produksjon og foredling, via transport, til avhending og forbrenning av avfall knyttet til kapp, svinn og endt levetid. I tillegg reduserer vi behovet for uttak av jomfruelige ressurser, ettersom materialene allerede finnes i den eksisterende bygningsmassen.
Materialforbruket kan reduseres både gjennom transformasjon av eksisterende bygg og ved bruk av ombrukte byggevarer. Transformasjon bidrar til å begrense unødvendig arealbeslag og hindrer nedbygging av ubebygde områder, noe som igjen kan ha stor betydning for biologisk mangfold. Samtidig kan det gi betydelige ringvirkninger, for eksempel ved at behovet for ny infrastruktur reduseres.
Det er også viktig å skille mellom kortsiktige og langsiktige gevinster. Å ta vare på eksisterende bygg og bygningsdeler kan gi raske og betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. Samtidig må vi planlegge for fremtiden med design for demontering: Byggevarer som produseres i dag bør prosjekteres for demontering og senere ombruk, slik kan vi legge grunnlaget for ytterligere utslippsreduksjoner i et lengre tidsperspektiv. Begge perspektiver er nødvendige, men i dagens situasjon er det særlig viktig å prioritere tiltak som gir raske kutt. Det er en viktig grunn til at vi heier på transformasjon og ombruk nå.
Å ta vare på eksisterende bygg og gode materialer krever ikke omfattende statistikk eller henvisninger til internasjonale avtaler for å forsvares. Fra SPIR sitt ståsted er det åpenbart at man ofte sløser unødig når bygg og bygningsdeler rives uten tilstrekkelig vurdering av om de kan bevares eller gjenbrukes. I mange tilfeller kan det også være økonomisk fordelaktig å velge ombruk fremfor riving og nybygg. SPIR vil derfor oppfordre til at det alltid gjøres grundige vurderinger før det rives og at vi sammen tar ansvar for en mer bevisst praksis.
Foto: Tønsbergs Blad
